Kitemill skiller seg fra konkurrentene ved at selskapet  har kommet lengst i forhold til myndigheter og regler, samt at Kitemill ligger an til å bli den første aktøren som introduserer et kommersielt anlegg.

Dette skal etter planen skje i 2019, på Lista Fly og Næringspark. Kitemills første kunde forhandler nå om 5 anlegg. Disse skal forsyne en rekke lokale bedrifter med energi, som er rimelig, fornybar og en del av det grønne skiftet verden streber etter.

Kitemill har kommet lengst i å få tillatelse til å installere permanente anlegg takket være et svært løsningsorientert norsk luftfartstilsyn, lufttrafikktjeneste og dedikerte grunneiere. Kitemill ser ut til å introdusere kommersielle anlegg noe tidligere enn konkurrentene, fordi driftserfaring prioritereres høyere enn andre, og lanserer anlegg i noe mindre skala.

Aktiv internasjonalt

- Vi ser det ikke som en fordel å være først. Vi ser det heller ikke som en fordel å være eneste kommersielle aktør i Norge. Vi er derfor aktive i det internasjonale miljøet ved å invitere konkurrenter til Norge for å samarbeide.  Målet er at det på sikt kan bygges et miljø rundt Lista flyplass, hvor det samarbeides om etablering av bransjestandarder og normer for denne teknologien, sier daglig leder i Kitemill, Thomas Hårklau. Et av flere initiativ for samarbeid i bransjen er Airborne Wind Europe (http://www.hwn500.de/)

Bakgrunnen for Kitemills teknologi er komplisert, men samtidig enkel:

Jo høyere, jo bedre

Utgangspunktet er at vind ressurser fra 200 meter til 1500 meter over bakken har generelt langt bedre energitetthet enn vind under 200 meter, hvor tradisjonelle vindturbiner opererer. Vind over 200 meter er sterkere og mer stabil geografisk og lokale variasjoner forsvinner. Dette betyr at nye store arealer kan brukes til lønnsom vindkraftproduksjon. Dermed får samfunnet tilgang på betydelige mengder nye fornybare ressurser.

Mer effektiv og mye rimeligere enn vindmøller

En kiteturbin er basert på en kite, som drar en line ut fra en generator på bakken. Disse håndterer effekten på en mekanisk mer effektiv måte enn tradisjonelle vindturbiner. Bare 10% av materialene er nødvendig, sammenlignet med tradisjonelle vindmøller. Dette gir en kostnadsfordel. I kombinasjon med ressurstilgangen gjør dette at en kiteturbin kan produsere vindenergi for under 50% av kostnaden for en gjennomsnittlig tradisjonell vindturbin. Konseptet er bevist og kommersielle applikasjoner er under utvikling.

Kite-parker som demonstrasjonsanlegg

Planen for introduksjon av teknologien tilsier først og fremst å etablere demonstrasjonsparker i samarbeid med det norske virkemiddelapparatet. Disse kite parkene vil være markedsplasser der kunder kan kjøpe kiteturbiner eller andeler i kite turbiner. Dette tilbudet vil bli  markedsført mot norske investorer og energiselskaper.  

Lære av Dansk suksess

Et eksempel på at et slikt tilbud raskt kan gi økt aktivitet og dermed inntjening er at dette har vært gjort tidligere, med suksess: I Danmark er 100 000 danske privatpersoner i dag eiere av vindkraftkapasitet. Det er denne grupperingen som startet det danske vindkraftmarkedet. Det kan passe bra med store globale trender at det er privatinvestorer som blir de som løfter fram neste generasjon energiteknologi, og dette kan skje i Norge.

Krype, så gå , så løpe

Kitemill vil starte med så små anlegg som mulig. Det viktigste i tidlig introduksjonsfase er å bygge driftserfaring. En driftstime er en driftstime uavhengig av energiproduksjon. Det er rimeligere å akkumulere driftstimer i liten skala. Derfor vil Kitemill skalere opp hyppig, men i små trinn, slik at relevant driftserfaring tas med videre til hver ny modell.

Kitemill anslår å kunne produsere energien til under 1,5 NOK/kWh i 30kW skala, som er i nedre grense for hva kost offshore vindenergi koster.

Deretter forventer Kitemill videre å kunne produsere til under 1,0 NOK/kWh i 100 kW skala som er der storskala solkraft ligger.

Etter at krype og gå-fasen er over, er tiden moden for å løpe, raskt: Dette vil typisk skje i en 500 kW skala. Her vil Kitemill kunne produsere til under 45 øre/kWh som er rundt det fullskala tradisjonelle vindturbiner ligger på, riktignok steder med gode vindressurser.

- Det er mulig for oss å kommersialisere denne teknologien med gjeldende norske- teknologinøytrale støtteordninger, forutsatt at det er vilje til å bruke disse, sier daglig leder i Kitemill, Thomas Hårklau.

Milepæl i 2020

- ENOVA kan være med å støtte de første applikasjonene for hver versjon. En park kan være en slik applikasjon. Anlegg i liten målestokk kan ikke operere uten tilskudd i det norske energimarkedet. Når den første parken er introdusert jobber vi med neste, som vil være en ny applikasjon og forhåpentligvis kvalifiserer på ny. Vi trenger denne typen støtte til alle anlegg som settes i drift, frem til anleggene som lanseres er omtrent 0,5 MW. Allerede da forventer at vi vil tangere energikostnad for konvensjonelle vindturbiner og kan da konkurrere på likere vilkår. Vi anslår å nå denne milepælen i 2020. Energikostnaden vil også etter 2020 reduseres ved at skalaen øker. Videre venter vi å kunne tilby høyere energitetthet pr areal innen år 2030. Da tror vi også at denne teknologien ha betydelig effekt på den globale energimiksen, sier Hårklau.

Samfunnsmessig lønnsomt i forhold til sol og offshore vind

Ingen annen energiproduksjonsteknologi, som vi kjenner til, kan introduseres og industrialiseres ved hjelp av det norske teknologinøytrale virkemiddelene på denne måten. Det vil koste samfunnet betydelig mindre å lansere denne teknologien enn andre energiteknologier, spesielt sol og offshore vind.

Kitemill håper at Olje- og Energidepartementet (OED) noterer seg disse planene og at det legges til rette for at denne teknologien kan introduseres i det norske markedet.  Kitemill ønsker også at det legges til rette for at norske investorer, private som profesjonelle, kan løfte fram fremtidens energi-produksjonsteknologi.

Det er et stort potensiale til å bruke en større del av luftrommet til energiproduksjon. Den samme effekten oppnås som ved å gå offshore, bare med den forskjellen at kostnadene blir betydelig lavere enn for installasjoner offshore.